Adresseavisen [18.09.00] Konsert: Avant Garden, 16 sept. Bedre enn noensinne Sanderfingers pussige, men likevel iørefallende musikalske univers har potensiale til å trekke lyttere både fra kosepop- og støyrock-leiren. Sanderfinger har fått et stort register å spille på, og framstår mer og mer som et komplett band. I løpet av en knakende god releasekonsert viste bandet at de har alt som skal til for å bli byens nye yndlinger. Tendensene var der allerede på debutplata «Camping». Sanderfingers pussige, men likevel iørefallende musikalske univers har potensiale til å trekke lyttere både fra kosepop- og støyrock-leiren. Et band med lokal tilknytning og identitet man kan være stolte av selv om man ikke har bart. Med sin nye plate «Evig Rosa» har de tatt et steg videre, og framstår som musikalsk mer spennende og søkende. «Beklager dersom vi ikke er helt på topp i dag. Det ble litt seint i går», unnskylder en rødøyet Frode Sander Øien. Helt uten grunn skulle det vise seg. Det var grunn til å være skeptisk etter fredagens lukkede konsert med grumsete lyd og i overkant laidback hipster-publikum. Men det er utrolig hvor mye kommunikasjonen mellom scene og sal betyr. Åpningen med tre låter fra den nye plata pirrer publikum, uten at hemningene blir kastet over bord. Lyden var kraftig forbedret fra kvelden før, og Sanderfinger låter tettere og mer muskuløst enn noen gang. Nyervervelsen Even Granås på trommer utstråler både spilleglede og -evne, men det er aldri noen tvil om at liveutgaven av Sanderfinger holdes oppe av Frode Sander Øien. Han har alltid vært et unikum på scenen; det ene øyeblikket ubehjelpelig keitete, i neste øyeblikk ubeskrivelig kul. Han vinner publikum med smilende pludring og utagerende poging, og utstråler en betydelig karisma. Litt etter litt, sakte men sikkert, er det hele i ferd med å ta av. Det begynner med gode, gamle «Poesitronfromasj» og «Racerbil», og etter hvert blir det ville tilstander også under nye låter som kjappe «Indianerpönk» og episke «Mitt liv som hund». Sanderfinger har blitt mer dynamiske enn tidligere, og de klarer å gjenskape alle nyanser i musikken også fra scenen. Etter en stadig stigende kurve kommer kveldens høydepunkt, en versjon av «Heroin» med rapperne i Alien Breed på scenen. Maken til driv er det lenge siden vi har opplevd. De tre unge rapperne tar rockelåten fikst på hælen, og løfter den til en avsindig avslutning, og publikums glis går fra øre til øre. Det har lenge vært tabu å snakke stygt om Motorpsycho i Trondheim. Fortsetter Sanderfinger på denne måten blir det ikke mange negative ting å høre om dem i framtida heller. Vegard Enlid